retrogardism

Isa Miranda (1905 – 1982) was the only international film star produced by the Italian fascist cinema. In Hollywood she was billed as the ‘Italian Marlene Dietrich’, and played femme fatale roles. Later she became one of the most significant European film actresses during the 1940’s and early 1950’s. Italian postcard by ASER (A. Scaramaglia Edizoni), Roma (Rome), no. 47. Italian card by ASER (A Scarmiglia Ed.), Rome. Everybody's Woman Isa Miranda was born Ines Isabella Sampietro in Milan, Italy in 1905. She worked as a typist while training as an actress at the Milan Academy. She went on to play bit parts in Italian films in Rome. She played a bigger role in Come le foglie/Like the Leaves (1934, Mario Camerini). Success came with Max Ophüls' film La Signora di tutti/Everybody's Woman (1934) in which she played Gaby Doriot, a famous film star and adventuress with whom men cannot help falling in love. Having brought several of them to their ruin, she slits her wrists. This was perhaps Miranda's finest screen performance and it brought in its wake several film offers. She appeared next in Passaporto rosso/Red Passport (1935, Guido Brignone) and Il diario di una donna amata/Affairs of Maupassant (1935, Hermann Kosterlitz aka Henry Koster). In Germany she starred in Du bist Mein Gluck/You Are My Joy (1936, Karl Heinz Martin) opposite the great Operatic tenor Beniamino Gigli, and in France in L'homme de nulle part/The Late Mathias Pascal (1937, Pierre Chenal), a film adaptation of Luigi Pirandello's Il Fu Mattia Pascal, and in Le Mensonge de Nina Petrova/The Lie of Nina Petrova (1937, Victor Tourjansky). Her international popularity was such that she even survived her leading lady stint in Scipio Africanus/Scipio, the African (1937, Carmine Gallone), a notorious Italian government-funded historical epic produced by Benito Mussolini's son, Vittorio. In 1939, Paramount Pictures gave her a contract, and billed her as the ‘Italian Marlene Dietrich’. She played femme fatale roles in such films as Hotel Imperial (1939, Robert Florey) and Adventure in Diamonds (1940, George Fitzmaurice). Hal Erickson at AllMovie describes them as 'forgettable fripperies' in which she recited her lines phonetically. French postcard by Editions et Publications Cinématographiques (EPC). French postcard bu Editions P.I., Paris, no. 122. Photo: Star. Italian postcard by NMM, Milano, 1941. Prob. Italian postcard. Photo: Foto Video. Golden Palm Isa Miranda returned to Italy soon after the outbreak of World War II and continued to act on stage and to make films. Among her films were Senza cielo/Without the Sky (1940, Alfredo Guarini) opposite Fosco Giachetti, Malombra (1942, Mario Soldati) with Andrea Checchi, Zazà (1944, Renato Castellani) and the comedy Lo sbaglio di essere vivo/My Widow and I (1945, Carlo Ludovico Bragaglia) with Vittorio De Sica. In 1949, she starred with Jean Gabin in Au-Dela Des Grilles/The Walls of Malapaga (1949, René Clément) which won an Academy Award for the most outstanding foreign language film, and for Miranda, the Palme d'Or (Golden Palm) at the Cannes Film Festival. Another success of that period was La Ronde/Roundabout (1950, Max Ophüls). Her career took her to France, Germany and England, where she frequently appeared in TV films, including an engaging performance as a campy villain on the tongue-in-cheek espionage series The Avengers (1967). Notable film appearances include Siamo donne/We, the Women (1953, Luigi Zampa), a portmanteau film where Miranda shared the screen with three other screen legends, Anna Magnani, Alida Valli and Ingrid Bergman, Summertime (1955, David Lean) with Katherine Hepburn, Gli Sbandati/Abandoned (1955, Francesco Maselli), La Noia/The Empty Canvas (1963, Damiano Damiani) with Bette Davis, The Yellow Rolls-Royce (1964, Anthony Asquith) with Ingrid Bergman, The Shoes of the Fisherman (1968, Michael Anderson) starring Anthony Quinn, and Il portiere di notte/The Night Porter (1974, Liliana Cavani) with Dirk Bogarde and Charlotte Rampling. Her last film was the romantic comedy Le farò da padre/I'll Take Her Like a Father (1974, Alberto Lattuada). Since then she made a few film appearances in TV-mini-series like L'assassinio di Federico Garcia Lorca/The Assassination of Federico Garcia Lorca (1976, Alessandro Cane). Isa Miranda died in Rome in 1982. She was married to the Italian director and producer Alfredo Guarini until his death in 1981. German postcard by Ross Verlag, no. A 3178/1, 1941-1944. Italian postcard. Ballerini & Fratini Firenze Ed., No. 2323. Paramount. Trailer of the comedy Arrivano i dollari/The Dollars are Coming (1957, Mario Costa) with Alberto Sordi, Mario Riva, Nino Taranto, Isa Miranda, and Riccardo Billi. Source: 666Rebell666 (YouTube). Sources: Giuseppe Alessi (IMDb), Hal Erickson (AllMovie), Wikipedia and IMDb.

Här finns något för alla behov: ballonger eller frälsning. New Street är ett myller.

Eftermiddagen i Birminghams centrum och kvällen i kanaldistriktet blev precis som de skulle: först mycket varma och sedan behagliga, runt dryga tjugo grader, vid vatten med vänliga människor och en paj på oxkött. Avslutning på The Shakespeare med en dubbel Irish Coffee och sedan bara en försiktig blick från vår takterrass, som jag tvingades fly för svindeln.

Från takterrassen på Bennetts Hill i kväll.

Nu går luftkonditioneringarna för fullt, det låter som det blåser på bakgården, kvällen går mot natt och tidig sömn. I morgon bitti blir det resa av igen, nu med buss, till Kidderminster, staden jag hittills inte fått med i mina Black Country-resor. Där föddes Mike Sanchez som jag upptäckte tack vare Bill Wyman och hans fantastiska band Bill Wyman's Rhythm Kings. Jag reser inte för att lyssna till musik. Men visst sved det när vi tog genvägen inom Symphony Hall ikväll och förstod att alla människorna var där för att lyssna till The Waterboys. Biljetterna var slut sedan länge, så det var bara att fortsätta gå.

Kanaldistriktet fullt av ätande, drickande och flanerande människor ikväll.

Nej, jag reser inte för musiken, men jag är glad att kunna se rötterna, veta hur de präglat och danat människor här i Black Country. Kidderminster är ju en gammal arbetarstad, där lokaltidningen än idag bär namn efter en viktig detalj i väverierna, The Shuttle. Nå, sängdags, ny rapport sent imorgon eftermiddag. Men betrakta för guds skull inte dessa rapporter som annat än flyktiga vykort. De verkliga texterna föds först efter hemkomsten. (Förklaring om brummies!)

stilllifequickheart:

Christian Friedrich Gille

Thistle Flower

1850

stilllifequickheart:

Andrea Gram Kleen

Interior

1885

lostsplendor:

Floral Lounger, c. 1900s (by I*Am*The*Great*Moon*Goddess*)

sisterwolf:

Lillian Lorraine 

nothingvia:

Thomas Eakins, SALUTAT, 1898

wasbella102:

Contemplation, by Thomas Benjamin Kennington

Breathtaking Painting

Inne i RAI Supermarkets på Stratford Road handlade jag läsk, bröd, ost och Tayyabah Almond Naan Khatai, och det visade sig vara fantastiskt goda kakor, både för människor och ekorrar. Om jag bara berättar om människorna här, miljöerna och språken kan jag misstänkliggöras. Men sanningen är den att jag inte hörde någon tala engelska. De verkligt instoppade kvinnorna var fler än de enkelt beslöjade. En riktig pub fanns inte att uppbringa. Butikerna gjorde reklam för halalkött och juridisk hjälp enligt islams principer (en shariadomstol kanske i sikte?).

Midland Halal

Jag kunde ha fortsatt resa en halvtimme till och kommit till Solihull. Inte en chans idag, det är het sommar och bussarna är olidliga att sitta på, även när man har ljusa byxor och en ljus sommarskjorta.

legrandcirque:

Rudolf Eickemeyer, Jr., Sweet Home, Yonkers, New York, 1895.

Till sist kom försommarvärmen. Två dar i rad nu har det varit en fröjd att särskilt förmiddagsvis promenera med hunden i parkerna i närheten. Ingen av oss vill egentligen gå in igen. Studenterna på väg till sina föreläsningar klär sig barbent och har lämnat jackorna hemma. Leendena är närmare till och lyckligare än vanligt, även om solglasögonen förtar en del av effekten. Den frusna nordbon vet att tiden i paradiset är kort, mycket kort. Svensk försommar, eller låt oss säga nordisk för att inte blanda in nationen, är inget mindre än himmel på jord. Finns det ett paradis som kan mäta sig med dessa dagars nåd från en okänd gud? Knappast när den väl välsignas med en efterlängtad "blid och livlig värma". Solhettan i hög och klarblå luft i kontrast till den skarpa svala skuggan. Trädens grönska som tätnar allt mer. Blomningen. Det är nu som de gigantiska häggarna strör blomblad omkring sig samtidigt som de soligast ställda syrenerna spricker ut. Fruktträden prunkar och det finns hopp om full aktivitet bland pollinerande insekter. Fågelsången i träden, gräsandsmamman på marken med sina små ungar på rad, koltrastarna spankulerande i ett illgrönt kosmos som invaderats av tusen små maskrossolar. Blodbokens mörker mot skyar av vitblom. Carpe Diem! Foto: EJ.

 

Kvinner er friskere, men 60 prosent mer sykemeldte. – Mannesykdommer er lettere å diagnostisere, og vi kjenner dem bedre, mener lege og langtidssykemeldt Maria Gjerpe.

Minerva nr. 2-2012 kommer i salg 1. juni. Bestill her.

– Jeg var så uheldig å få en usynlig sykdom, sier Maria Gjerpe.

– En kollega, som også er syk, sa at det å ha ME nærmest ses på som en karakterbrist. Jeg opplever av og til at andre legekollegaer ser på ME-pasienter på den måten. Imidlertid tror jeg det vil endre seg ettersom forskningen kommer og vi finner flere svar.

Gjerpe har opplevd både lege- og pasientsiden av norsk helsevesen. Hun er utdannet lege fra Universitetet i Oslo, men har selv vært syk siden ungdommen. I 2009 begynte hun å blogge om lege- og pasientspørsmål og om sine erfaringer som langtidssyk, og fikk støtte fra Fritt Ord til bloggen «Marias Metode».

Bloggen fikk raskt mange henvendelser fra langtidssyke som hadde opplevd vanskelige møter med helsepersonell og velferdssystemet.

– Det har alltid vært viktig for meg å ha et arbeid. Identiteten min er sterkt knyttet til funksjonen som arbeidstager og derigjennom samfunnsdeltager. Det var selvsagt ikke noe økonomisk sjakktrekk å jobbe selvstendig, men for meg var det den rette måten å gjøre det på.

Kvinnelige lærere er mer syke enn mannlige, politikvinner er mer syke enn politimenn, og kvinner i industrien er mer syke enn sine mannlige kolleger.

I dag er Maria langtidssykemeldt med diagnosen ME, en diagnose hun deler med 2-4 promille av befolkningen. Diagnosen har lenge vært omstridt. Symptomene rammer svært forskjellig, og det fantes lenge ingen internasjonale konsensuskriterier for diagnostisering.

Selv om antallet sykmeldte eller trygdede med ME er relativt lavt i Norge, passer sykdommen inn i den statistiske utviklingen av sykefravær i arbeidslivet. Den er vanskelig å diagnostisere og kurere, har lav «sykdomsprestisje» og rammer flest kvinner.

Mer opptatt av sykdom Kvinner lever lenger enn menn, de blir oftere friske fra alvorlige sykdommer som kreft og de blir mindre rammet av hjerte- og karsykdommer. Mye tyder på at kvinnene er det sterke kjønnet. Likevel er kvinner 60 prosent mer sykemeldte enn menn.

Ifølge rapporten Det handler om kvinnene fra 2011 av Andreas Ravndal Kostøl og Kjetil Telle har kvinnene stått for økningen i sykefraværet i Norge siden 1970-tallet. Mens menns sykefravær har ligget stabilt, har kvinners sykefravær økt med over 70 prosent fra 1979. Også økningen i uføremottakere har vært høyere for kvinner enn for menn.

Selv om trenden er tydeligst i helse- og omsorgsbransjen, er utviklingen lik i nesten alle områder av arbeidslivet. Kvinnelige lærere er mer syke enn mannlige, politikvinner er mer syke enn politimenn, og kvinner i industrien er mer syke enn sine mannlige kolleger.

Selv om det finnes mange mulige årsaker, har ikke forskerne til nå klart å gi noen god forklaring på de store forskjellene.

– Hvorfor har kvinner høyere sykefravær enn menn?

– Det er enklere å si hva som ikke er hovedårsakene, enn å si hva som er det. En av de mest populære forklaringene er at det har noe å gjøre med arbeidsforholdene, sier Arne Mastekaasa, sosiolog ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi i Oslo.

– Både manns- og kvinneyrker kan være belastende, så det kan ikke forklare forskjellene. Et annet viktig moment, hvor forskningen er mindre entydig, er dobbeltarbeid. Kvinner tar hånd om barna og deltar i yrkeslivet samtidig.

Det er i stor grad belastningslidelser som slår ut på statistikken, forteller Mastekaasa.

– Men rammes kvinner oftere? Eller håndterer de sykdommen annerledes? Reagerer de på belastning på en mer alvorlig måte? Forskningen har ikke klart å svare.

Bjørn Grinde er evolusjonsbiolog og forskningssjef ved Divisjon for Psykisk Helse, Folkehelseinstituttet. Han er enig i at kvinners holdning til og håndtering av helsespørsmål er viktig å diskutere i spørsmålet om sykefravær. Han er enig i at kvinners holdning til og håndtering av helsespørsmål er viktig å diskutere i spørsmålet om sykefravær.

– Hovedforskjellen er nok kulturell, ikke biologisk. I den grad forskjeller i sykefraværet skyldes biologi, er det kanskje fordi kvinner er mer opptatt av helse enn menn.

– Rammer sykdom menn og kvinner forskjellig?

Så kvinner er ikke sykere eller latere. De har et annet liv enn menn.

– Noen typer sykdom rammer ulike, som enkelte typer kreft. Angst og depresjoner er også vanligere blant kvinner. Men det sier ikke noe om det totale bildet. Det er vanskelig å trekke konklusjoner på grunnlag av sykefravær eller helsebesøk. Kvinner registreres som sykere, men kontakt med helsevesenet er ikke nødvendigvis en god indikator på faktisk sykdom. Evolusjonsbiologien har heller ikke noen gitt forklaring på slike forskjeller.

Kvinners dobbeltarbeid Ulla Britt Lilleaas er professor i helsevitenskap ved Universitetet i Agder og har forsket på menn og kvinners holdning til helse. Hun har funnet at kvinner er mer opptatt av helsespørsmål enn menn, og at det er en av flere faktorer som må ses på for å få mer kunnskap om hva kvinners sykefravær skyldes. Lilleaas mener noe av årsaken skyldes sosialisering.

– Jenter lærer å ta vare på seg selv fra tidlig alder. De er opptatt av kropp og lærer av mødrene sine. Det får noen konsekvenser, blant annet at kvinner tar ansvar for familienes helse og følelser, både barna og mannens, og senere sine foreldres. Hvis barna mobbes, er det gjerne mødrene som ser det. De har det trenede blikket. De er i kroppslig beredskap for andre. Det kan komme i konflikt med at kvinner i dag skal være likestilte og ha jobb. Så kvinner er ikke sykere eller latere. De har et annet liv enn menn.

– Hva betyr «kroppslig beredskap»?

– Samfunnet forventer at jentene tar seg av familien. Jeg kaller kroppslig beredskap for en dyp vane. Kvinner som føder barn, har en fordel fremfor menn når det gjelder å forstå barn. Det trenger ikke å skyldes biologi, men at menn ikke kommer inn tidlig i omsorgen for barnet.

Grinde er enig i at mye av problemet gjelder kvinners dobbeltarbeid.

– Det moderne arbeidslivet er i liten grad tilpasset graviditet. Videre får kvinner ofte dobbelt belastning med delt arbeidssituasjon. Kultursiden av dette er at noen kvinner av den grunn er mindre karriereorientert og kanskje har lettere for å være borte fra jobb, men biologien er at kvinner føder barn og er mer vedvarende engasjert i barnet.

Lilleaas mener samfunnet fremdeles ser på mannen som hovedforsørger.

– Det er fremdeles vanskeligere for en mann å ta permisjon, og kvinner vegrer seg mer for å dra tilbake til arbeidslivet etter fødsel.

Menn er sikrere Gjerpe tror menn og kvinner blir møtt ulikt av mennesker rundt dem når de blir syke, og at det har noe med at menn og kvinner presenterer seg ulikt.

– Menn er ofte sikrere. De «skulle i et møte med legen». Kvinner er ofte mer engstelige, de vil ikke være til bry.

– På samme måten som legen har en rolle overfor pasienten, har pasienter roller hos legen. Pasienten skal opptre klar, tydelig, løsningsorientert – og passe syk. Det er litt av en balansekunst! Spesielt når man i snitt har seks minutter på seg.

Som lege opplevde Gjerpe at mannlige pasienter kom med en klarere agenda og et tydeligere bilde av symptomene, og at de uttrykte seg med færre ord.

– Menn er ofte sikrere. De «skulle i et møte med legen». Kvinner er ofte mer engstelige, de vil ikke være til bry. Likevel har de kanskje en undertrykt irritasjon mot egen usikkerhet.

Grinde forteller at menn og kvinner opplever symptomer forskjellig.

– Smerteforskning viser at menn tåler mer smerte enn kvinner, og at det skal mer til før de definerer det som sykdom. Kvinner er varere for helseproblemer hos seg selv og andre, noe som kan henge sammen med at de er mer rettet mot omsorg av barn.

Mer åpne og positive Ikke bare oppsøker kvinner legen oftere enn menn. Ifølge Levekårsundersøkelsen fra 2008 går kvinner langt oftere til alternativ behandling (22 mot 9 prosent i løpet av ett år).

Leif Edward Kennair er førsteamanuensis i psykologi og leder for Psykologisk Institutt ved NTNU. Han mener det er mulig å spekulere i at bruken av alternativ medisin kan ha evolusjonære forklaringer.

– Man kan spekulere i om noen av «intervensjonene» ligner på intervensjoner som mennesker har benyttet til å bekjempe sykdommer gjennom evolusjonshistorien. Men jeg ville forvente at kvinner er overrepresentert på all helsehjelpsøkende atferd.  Det kan være evolusjonære forklaringer på hvorfor kvinner tiltrekkes alternativ medisin. Men jeg er ikke kjent med dem.

– Har kvinner et annet forhold til helse og sykdom enn menn?

– De er mer interessert i temaet og oppsøker hjelp oftere. Men årsakene er ikke kjent.

Mastekaasa forteller at gutter og jenter rapporterer helseplager ulikt allerede før de deltar i arbeidslivet, og at forskjellene blir større med årene.

– Kvinner oppsøker hjelp oftere. Det trenger ikke å skyldes at de er sykere. Kvinner er mer åpne og positive til New Age-ting. Jeg kjenner ikke årsakene til det.

Kvinner leser mer om helse enn menn, forteller Lilleaas.

– Kvinner leser seg mer opp på internett, og de snakker med hverandre om helse.

– Kvinner leser seg mer opp på internett, og de snakker med hverandre om helse. Kanskje er de opptatt av bivirkninger av konvensjonell medisin. De kan ha en annen kroppsforståelse og mene at kroppen skal ha mer naturlig medisin enn den tradisjonelle.

Verdige sykdommer Vi mangler forskning om årsakene til at kvinner og menn har ulik holdning til helse, og hvorfor kvinner oftere sykemelder seg. Det reiser spørsmålet om hvor underprioritert kvinnehelse er i medisinen. Er legevitenskapen mer tilpasset mannlig helse og fysikk?

Nei, mener Grinde.

– Spørsmålet var relevant for hundre år siden, neppe i dag. I dag er det for eksempel flere kvinner enn menn som vil bli leger. Noen perspektiver kan nok henge igjen, men hvis antakelsen stemte, skulle sykefraværet blant kvinner gå ned når legestanden ble mer kvinnedominert.

Gjerpe mener derimot at det må forskes mer på kvinner og kvinners helse, slik at såkalte diffuse lidelser, som kronisk utmattelsessyndrom, kan behandles.

– Mannesykdommer er lettere å diagnostisere. Vi kjenner dem bedre. Kanskje regner vi noen sykdommer som mer «ordentlige og verdige» enn andre, og derfor velger vi å forske mer på noen sykdommer enn andre. For leger er ikke «kvinnesykdommer» og «langtidssyke» et prestisjetema. Det er artigere å være thoraxkirurg enn psykiater.

Mannlig legevitenskap Forskningen har tradisjon for å forske på mannlig fysiologi, mener Gjerpe.

– Vi bruker ofte hanndyr som utgangspunkt for basalforskningen. Det farger resultatene.

– Vi bruker ofte hanndyr som utgangspunkt for basalforskningen. Det farger resultatene. Derfor vet vi mest om menn og deres kroppslige reaksjoner og sykdom. Kunnskapen appliserer vi i neste rekke på kvinner og kvinners sykdom.

Det blir ikke nødvendigvis riktig, mener hun.

– Kvinner har kanskje andre symptomer på samme sykdom, og plagene er ofte mer diffuse. Jeg møtte en gang en kvinne som hadde blitt sendt til fysioterapi for «vond skulder og stress» en rekke ganger før det ble oppdaget at hun hadde små hjerteinfarkter.

Men Gjerpe peker på en positiv utvikling.

– I dag er vi mer oppmerksom på at kvinners symptomer på hjerteinfarkt er langt mer diffuse og annerledes enn menns symptomer.

Lilleaas støtter Gjerpe. Hun mener det er overraskende at det ikke er forsket mer på kvinnelige helseplager, men at det ikke er et særegent skandinavisk fenomen.

– Jeg har lest en del engelsk, amerikansk og skandinavisk litteratur om temaet, og problemstillingene er de samme.

Liten kjønnsforskjell Til slutt: Kanskje er det lite i biologien vår som tilsier at et kjønn er sykere enn det andre. Grinde mener evolusjonsbiologien gir få svar på hvorfor det er forskjeller i sykdom i dag.

 – I dag er sykdomsstatistikken høy for begge kjønn. Det er den totale helseforskjellen mellom kjønnene siden steinalderen som er interessant for evolusjonsbiologien. Her er det en forskjell mellom kjønnene, men den er liten i forhold til de totale verdiene.

Ilustração Portugueza, Abril 29 1918 - 15 on Flickr.

Click image for 1000 x 1478 size. British emperor George V visits the troops in the battle front (photos The Illustrated London News).

Mitt liv känns öppnare än någonsin förr. Det finns ingen självklar ”utveckling” kvar, inga idéer om att ”bli” något eller ”komma” någonstans. Och ändå lever jag i en rörelse. Ibland gapar skräckinjagande avgrunder under och framför mig och i vissa stunder förtvivlar jag. Men så märker jag att jag kan flyga och för den som flyger är avgrunder ju bara panoraman och vyer, det vet jag. ”Här på Jorden…”, skulle jag kunna börja en mening utan att för dens skull ha några som helst tankar på jämförelser med andra möjliga eller omöjliga världar eller himlar. ”Här på Jorden” betyder ett slags tyngdpunkt att vila i eller att spänna krafterna emot. På ett sätt är jag kanske ensammare än någonsin, men denna ensamhet är ingen brist utan ett rum som gränsar till tusentals andra rum och jag lever i en växling mellan möten, samvaro, samförstånd och avstånd från alla andra (utom Londi). Det gäller att inte försöka hålla fast något, fast egentligen ”gäller” inte heller det. Kanske är mitt liv en kryssning eller en seglats på vinden…

Nytt datum kommer inom kort.

[Oil on canvas, 63.5 x 30 cm]

En följdfråga på gårdagens blogg, även den av relevans för dagens kungliga händelse, berör själva dopvattnet. Stämmer det att man brukar döpa kungliga barn i vatten från Jordanfloden? Hur länge har man gjort det?

Ritualerna kring dopvattnet har en lång historia. Det väsentliga har i regel varit att vattnet varit helgat, det vill säga invigt genom en särskild ceremoni, så att det fick de krafter som var nödvändiga för att barnet via dopet skulle vinna inträde i den kristna församlingen. Under medeltiden skedde denna invigning på påsknatten, varefter det återinvigdes vid behov.

Idén att använda vatten från floden Jordan blev populär vid de europeiska hoven och i högreståndsfamiljer först på 1800-talet. Bakgrunden var dels att Jesus hade döpts i Jordan, dels den allmänna romantiska vurmen för Orienten under epoken, dels det faktum att det nu, tack vare den tekniska utvecklingen, gick lätt att transportera vatten från Mellanöstern över hela jordklotet. Jordanvattnets popularitet var så stor att mycket stora mängder vatten började säljas till pilgrimer och turister, en kommers som för övrigt fortfarande pågår.

Det svenska kungahuset drogs med i trenden, varför kungliga svenska barn på 1800-talet och i början av 1900-talet döptes med vatten från Jordanfloden. Men det var då. Vårt nuvarande kungapar har döpt sina barn i källvatten från Öland.